Kroatia øker pengestøtten fra pengespill til sosiale programmer til €214 millioner

Kroatia har besluttet å øke bevilgningen av pengespillinntekter til sosiale programmer vesentlig. Dette grepet kommer midt i omfattende reformer og et økt fokus på å bekjempe problemspilling i landet. Regjeringen har som mål å bruke disse ekstra midlene til å støtte spesifikke samfunnsnyttige og offentlige initiativer.

Beslutningen fremhever en økende trend mot større samfunnsansvar innen pengespillsektoren. Kroatiske myndigheter prioriterer spesielt behovene til offentlige institusjoner og sivilsamfunnsgrupper for å forbedre livskvaliteten i hele landet.

Tall og fakta

Kroatia vil kanalisere €214 millioner fra pengespillinntekter til sosiale programmer i år. Dette markerer en betydelig økning fra de omtrent €130 millioner som ble tildelt i forrige syklus. Statens sjefkasserer Danijela Stepić bekreftet at hennes kontor har fått fullmakt til å administrere fordelingen av disse midlene. Det totale beløpet består av €144 millioner fra forventede pengespillinntekter og ytterligere €70 millioner overført fra ubrukte midler i 2025.

Denne tildelingen gjøres under den årlige "forordningen om kriterier for fordeling av inntekter fra pengespill". Midlene er øremerket samfunnsnyttige initiativer, inkludert sport, kultur, teknisk utdanning, forebygging og behandling av avhengighet, samt sosiale og humanitære tjenester. Finansieringen er rettet mot sivilsamfunnets behov og støtter organisasjoner som jobber med funksjonshemmede, samt ikke-institusjonell utdanning for barn og unge.

«Analyser av prioriterte sektorproblemer.» - Danijela Stepić, sjefkasserer i staten

Dette sitatet fra Danijela Stepić understreker regjeringens datadrevne tilnærming til tildeling av midler. Offentlige helsemyndigheter anslår at rundt 40 000 voksne i Kroatia lider av alvorlige spilleproblemer. Som følge av dette har regjeringen også iverksatt omfattende reformer for å ta tak i dette problemet.

Bakgrunn

Den økte tildelingen følger etter en bredere regulatorisk reform iverksatt under statsminister Andrej Plenković og HDZ-regjeringen. Etter å ha sikret seg en tredje sammenhengende periode i 2024, fremskyndet kabinettet endringene i pengespilloven. Hovedmålet var å takle en voksende spillavhengighetskrise. De første tiltakene inkluderte forbud mot selvbetjente spillterminaler på kafeer, barer, kiosker og restauranter. Det ble også forbudt å servere alkohol i spillehaller.

Deretter økte staten lisensavgiftene for online- og landbaserte operatører med 50 prosent. Det ble innført en trinnvis skatt på spillernes gevinster, fra 10 prosent til 30 prosent. I november la regjeringen til et selvutelukkelsesregister, som alle operatører måtte integrere innen 1. januar 2026. Registar Igrača-systemet administreres av det kroatiske folkehelseinstituttet (HZJZ). Disse tiltakene prioriterer tydelig spillerbeskyttelse og forebygging av problemspilling. Det er et bemerkelsesverdig skritt hvor sterkt Kroatia fokuserer på ungdomsbeskyttelse og avhengighetsforebygging.

I tillegg til denne nasjonale innsatsen har operatører fra syv Balkan-land, inkludert Kroatia, dannet Balkan Gaming Federation (BGF). Målet deres er å konsolidere bransjen og fremme en bedre dialog med myndighetene for å fremme balansert regulering og bekjempe det illegale markedet. BGF kritiserer at mange regulatoriske tiltak ikke tar tilstrekkelig hensyn til de spesifikke konsekvensene for det lovlige markedet, noe som kan føre til en «for restriktiv» regulering.

Hvorfor det betyr noe for tyske spillere

Tyske spillere opererer innenfor et klart regulert miljø. Siden det tyske spillesamarbeidet 2021 (GlüStV 2021) har det eksistert et spesifikt juridisk rammeverk i Tyskland. Online pengespill er kun tillatt med tilbydere som har en tysk lisens fra den felles spillmyndigheten i delstatene (GGL). Disse casinoene er oppført på den såkalte GGL-hvitelisten. Alle tilbydere på denne listen er underlagt strenge regler for spillerbeskyttelse og forebygging av avhengighet.

Disse reguleringene inkluderer en månedlig innskuddsgrense på €1 000, overvåket av det sentrale LUGAS-systemet, og en innsatsgrense på €1 per spinn på nettbaserte spilleautomater. Det er også en 5-sekunders pause mellom spinnene og en umiddelbar selvutelukkelsesknapp. Disse tyske beskyttelsesmekanismene anses som omfattende og er utformet for å effektivt forebygge spilleproblemer. Tilbud fra casinoer med lisenser fra Malta (MGA) eller Curaçao forblir i en juridisk gråsone for tyske spillere, ettersom tyske myndigheter kun anerkjenner GGL-lisenser som godkjente. De kroatiske tiltakene ligner på mange måter de tyske reguleringene, spesielt når det gjelder spillerbeskyttelse og etableringen av et register for selvutelukkelse.

Hva det betyr for GGL-lisensierte casinoer

Utviklingen i Kroatia gjenspeiler en internasjonal trend: Regjeringer innser behovet for å omdirigere pengespillinntekter til sosiale programmer, samtidig som de styrker spillerbeskyttelsen. For GGL-lisensierte casinoer i Tyskland innebærer dette at lignende modeller kan bli vurdert eller utvidet her. For øyeblikket går spillavgifter som kreves inn fra lisensierte leverandører i Tyskland inn i delstatsbudsjettene, hvor de blant annet brukes til sosiale prosjekter og forebygging av avhengighet.

Åpenheten og den spesifikke øremerkingen av midlene, slik Kroatia nå gjør med økningen til €214 millioner, kan også utløse diskusjoner i Tyskland. Tydeligere kommunikasjon om hvordan pengespillinntekter kommer samfunnet til gode, kan styrke aksepten for det regulerte markedet ytterligere. For GGL-operatører betyr dette å fortsette arbeidet med ansvarlig spilling og opprettholde de høyeste standardene innen spillerbeskyttelse. Bare på denne måten kan tilliten fra spillere og offentlighet opprettholdes, og legitimiteten til det regulerte markedet styrkes.