Indonesia suspenderer velferd for 1,5 millioner familier midt i etterforskning av gambling

Indonesia tar i bruk drastiske tiltak i kampen mot ulovlig gambling ved å målrette det sosiale sikkerhetsnettet til sine fattigste borgere. I begynnelsen av august stanset sosialdepartementet utdelingen av bistand til nesten 1,5 millioner familier registrert i Basic Food Programme. Dette omfattende trekket fulgte en kryssreferanse av data med Financial Transaction Reports and Analysis Center (PPATK), som flagget bankkontoer for transaksjoner knyttet til online gamblingplattformer. I et land der gambling er strengt forbudt, etterlater myndighetene mange husholdninger i en tilstand av ekstrem økonomisk usikkerhet.

Situasjonen er spesielt alvorlig da de berørte familiene er blant de mest sårbare. Med omtrent 23,36 millioner indonesere som lever under den nasjonale fattigdomsgrensen, kan suspensjonen av bistand utløse en humanitær krise for de som allerede er på kanten. Regjeringen argumenterer imidlertid for at statlig bistand ikke må misbrukes til forbudte aktiviteter. Undersøkelser tyder på at bistandspenger beregnet på overlevelse ble omdirigert til ulovlige bettingsider, noe som, i departementets øyne, rettferdiggjør tapet av rettigheter.

Tall og fakta

Omfanget av dette tiltaket er enormt. Sosialminister Saifullah Yusuf bekreftet at 1 494 652 mottakerfamilier ble flagget basert på PPATK-data. Blant disse husholdningene var 794 475 familier også mottakere av Family Hope Programme (PKH), en ordning for betinget kontantoverføring for landets fattigste. Enda mer urovekkende var avsløringen om at barn var ansvarlige for det store flertallet av den flaggede aktiviteten. Data tyder på at over én million av gamblingtransaksjonene var knyttet til mindreårige.

«Det er 1 494 652 mottakerfamilier flagget for online gambling, basert på data vi mottok fra PPATK. De oppfyller kanskje ikke lenger kriteriene for å motta sosialhjelp. Det er bevis for at bistanden blir brukt til online gambling.» - Saifullah Yusuf, sosialminister i Indonesia

I en tale til Bisnis.com bemerket ministeren at en undersøkelse pågår for å verifisere dataene og oppdatere sosialhjelpsregistrene. For å redusere risikoen for urettmessige suspensjoner, er det etablert en klageprosess. Familier kan henvende seg til landsbyoffiserer eller sosialarbeidere for å avklare om deres identiteter ble stjålet eller om et familiemedlem brukte kontoen uten autorisasjon.

Bakgrunn

Indonesia er ikke den eneste nasjonen som strever med samspillet mellom velferd og gambling. I august 2024 oppdaget Brasils sentralbank at fem millioner mottakere av Bolsa Família-programmet hadde overført omtrent R$3 milliarder (ca. 390 millioner pund) til bettingplattformer i løpet av en enkelt måned. I motsetning til Indonesia fokuserte Brasil imidlertid på tekniske betalingsrestriksjoner knyttet til identifikasjonsnumre, snarere enn å fryse alle ytelser. Indonesias tilnærming er betydelig mer straffende, noe som gjenspeiler landets strenge juridiske og religiøse holdning mot gambling.

Problemet strekker seg også inn i selve myndighetene. Undersøkelser avdekket at gamblingkrisen ikke er begrenset til velverdmottakere. Ifølge data fra PPATK mistenkes så mange som 1900 ansatte i Sosialdepartementet for å delta i nettgambling. Dette indikerer hvor dypt problemet er forankret i det indonesiske samfunnet, til tross for det totale forbudet. Kompleksiteten i den uformelle økonomien og delte bankarrangementer gjør det vanskelig for lokale sosialarbeidere å fastslå den egentlige skyldige i et spill.

Hvorfor det betyr noe for tyske spillere

For spillere i Tyskland er situasjonen vidt forskjellig på grunn av det juridiske rammeverket etablert av statsavtalen om gambling 2021 (GlüStV 2021). Gambling er regulert, ikke forbudt. Imidlertid er strenge overvåkingssystemer som LUGAS på plass for å sikre spillers beskyttelse, som for eksempel den månedlige innskuddsgrensen på €1000. Mens indonesiske spillere står overfor tap av livsgrunnlaget for å delta i gambling, bruker Tyskland et statsovervåket system for å forhindre slike ekstremer.

Tyske borgere som mottar sosiale ytelser som 'Bürgergeld' står ikke overfor automatiserte kontorevisjoner for gamblingtransaksjoner, forutsatt at de bruker lisensierte leverandører. Betydelige gevinster må imidlertid rapporteres som inntekt, og gamblingatferd som truer ens evne til å dekke levekostnader kan fortsatt føre til sosiale rettslige konsekvenser. Hovedforskjellen forblir 'hvitlisten': å spille på et GGL-lisensiert kasino er en lovlig aktivitet i Tyskland, mens alle nettkasinoer i Indonesia anses som kriminelle foretak.

Hva det betyr for GGL-lisensierte kasinoer

For operatører med en GGL-lisens fremhever den indonesiske saken den vitale viktigheten av 'Know Your Customer' (KYC)-protokoller og aldersverifisering. At over en million transaksjoner var knyttet til barn i Indonesia er en global alarmklokke for ungdomsbeskyttelse. Tysklands-lisensierte kasinoer er pålagt å sikre at mindreårige aldri får tilgang til deres plattformer. Brudd på disse beskyttelsene i Tyskland resulterer i store bøter eller tilbakekalling av lisenser.

Videre demonstrerer 1-euro-per-spinn-grensen for spilleautomater i Tyskland lovgiverens forsøk på å minimere økonomisk ruin før den starter. Mens Indonesia bruker en 'slegge'-tilnærming ved å kutte bistand, er det tyske systemet designet for å forhindre eskalering gjennom grenser og OASIS-selvutestengelsessystemet. Tyske operatører må strengt implementere disse reglene for å skille seg fra ulovlige nettsteder på svarte markedet (ofte basert i MGA- eller Curacao-jurisdiksjoner) som ignorerer slike sikkerhetstiltak.